Selvfølgelig er det lov å være bekymret.
Vi har havnet i en situasjon de færreste av oss har opplevd før. Noen har kanskje sett det komme i lang tid, men la oss være ærlige. De fleste av oss har ikke sett for oss å miste den vante friheten over natta. Det har fått fram det verste og det beste i oss.
Siden tirsdag har jeg vært nyhetsjunkie og sosiale medier-junkie. Jeg har vært innom vg.no flere ganger enn de siste fem årene til sammen, saumfart Twitter, blitt hekta på Jodel og sjekket innom Adressa og NRK.no flere ganger i timen.
Til vanlig skyr jeg kommentarfelt som ilden, så timene på Jodel og Twitter har vært en nærmest sjokkartet opplevelse. Folk skuler på hverandre og er snare til å kalle andre dumme. «Dumme hyttefolk», «dumme folk som hamstrer», «dumme folk som ikke kan alt om det nye viruset».
Vi reagerer på den nye hverdagen på ulike måter. Humor er en fin forsvarsmekanisme, og også jeg tuller med folks nyervervede lager av toalettpapir, joikakaker og mel. Likevel ønsker jeg ikke å kalle panikkslagne 19-åringer (eller 49-åringer) for dumme når de opptrer en liten smule irrasjonelt på butikken.
Selv har jeg alltid vært litt hamster, så jeg hadde allerede det meste jeg trenger til et par eventuelle uker isolasjon. Det vil si, neste uke må jeg faktisk handle både mel og toalettpapir, for den som måtte lure. Joikakakene dropper jeg. Smak og behag.
Når alt du hadde gledet deg til blir avlyst
Det må være lov å bli redd, og det må være lov å bli skuffet. For meg startet altså alvoret tirsdag formiddag. Inn i mailboksen tikket en beskjed om at NM janitsjar 2020 var avlyst på grunn av smittefare. En av flere hendelser jeg hadde gledet meg til i lang tid. Helga før palmesøndag er en av to ganger i året hvor absolutt alle hotell i Trondheim er så godt som fullbooket. Det er helga korpsfolket fyller byen.
Styret i korpset mitt samlet seg for å se hva vi kunne gjøre. Vi kunne jo uansett gjennomføre den planlagte huskonserten sammen med Byneset og Nidarholm, og slik få framført stykket vi har øvd på i mange uker. Kvelden før hadde vi hatt en helt vanlig øvelse. Vi tullet litt om korona-viruset og banket i bordet for at det ikke skulle påvirke NM.
Tre dager senere var det klart at vi ikke engang kunne gjennomføre vanlige øvelser framover. Den ene døra etter den andre stengte. Skoler og barnehager, konsertlokaler, frisørsalonger og restauranter. Mange har nå fått inntektsgrunnlaget for en ukjent tidsperiode feid vekk som ved et trylleslag.
Vis forståelse for andres reaksjoner
Det er klart det er lov å bli redd, sinna, forvirret og bekymret. Det er klart vi reagerer forskjellig, på godt og vondt. Noen tar saken i egne hender og arrangerer live-konserter på Facebook og Youtube (sjekk for eksempel Brakkesyke 2020 eller digitalscenen). Noen lager Facebook-grupper hvor folk i karantene kan få hjelp til å handle eller måke snø. Noen oppdager hermetikkhylla i butikken på nytt.
Og noen blir nedlatende besserwissere. Også disse kommer i alle varianter. Du har dem som latterliggjør andre besserwissere ved å sparke nedover («Ble du virusekspert av livets harde skole, eller?»). Andre sparker motsatt vei («Hvor vanskelig kan det være å forstå for de bortskjemte rikingene at de ikke må dra på hytta nå?»). Og ørten andre varianter.
Vi vet ikke hva morgendagen bringer. Det har vi aldri gjort, men akkurat nå føler vi usikkerheten mye sterkere enn ellers. Det som for kort tid siden virket fjernt har nå blitt en slags hverdag. Det vi før bare har opplevd via bøker, film og nyheter fra fjerne strøk opplever vi nå på nært hold. Vi vet ikke hva de fulle konsekvensene blir eller når samfunnet kommer til å bevege seg mot normalen igjen.
La oss gjøre det beste ut av det!
Så la oss nå prøve å være snille med hverandre. De aller fleste av oss er fulle av fordommer, og også det må være lov. Så lenge vi kan holde det for oss selv. Ring en venn og få det ut. Chat med noen du egentlig skulle være sosial med i helga. Og prøv å forstå de som reagerer annerledes enn deg selv.
Vi har en krevende tid foran oss. La oss prøve å gjøre den mindre krevende for dem som slet fra før. Akkurat nå får vi være alene sammen, og som kjent haster det å ta det helt med ro. Holde hodet kaldt. Smitte hverandre med noe positivt!
Kanskje vi skal arrangere joikakakekalas. I morgen kan alle som har investert i denne delikatessen kokkelere hver for seg og ha et digitalt middagsselskap. La oss si klokka 17? Eller hva med en dorullkonkurranse? Bygg din mest kreative konstruksjon av doruller, med eller uten emballasje.
Karantenestrikk, holde avstand-tur, digital lesesirkel eller fotballtriksekonkurranse på Tiktok. Her er det faktisk talt bare fantasien som setter grenser.
Nå har det første sjokket lagt seg. Nå er det på tide å se hvordan hver enkelt av oss kan bidra til at vi kommer oss gjennom dette på best mulig måte. Det er nå vi må bli solidariske sånn helt på ordentlig.
Alt er love, som de sier.
Digital klem til alle som nå må jobbe ekstra, eller står i fare for å miste jobben. Til forvirra studenter som tenker «should I stay og should I go». Til foreldre som må legge hverdagskabalen helt på nytt. Til bestemor som ikke får være barnevakt, lille Ole som ikke får gå i barnehagen og til deg som ikke vet hva som kommer til å skje med russetida. Og til alle andre.
Silje Margrethe