Mestringsåret
2020 ble det året vår generasjon av nordmenn skjønte at også vi kan bli rammet av livsforandrende katastrofer. Selv om året førte med seg mindre nærhet og mindre kontakt med venner, ble det for min del et ganske bra år likevel!
- Jeg fikk mitt første frilansoppdrag etter å ha opprettet eget enkeltpersonsforetak
- Jeg fikk være mye sammen med familien
- Jeg gikk økonomisk i pluss for første år på lenge
- Jeg startet i ny jobb hos Kompetansesenter for Brukererfaring og Tjenesteutvikling – KBT
- Jeg lærte masse om å ta vanskelige avgjørelser
En liten smakebit av frilanslivet
Mot slutten av 2019 bestemte jeg meg for å ta saken i egne hender, etter å ha vært i en dårlig betalt jobb jeg tidvis mistrivdes i alt for lenge. Jeg måtte videre, og da var det på tide å ta i bruk flere alternativer. Med god hjelp fra en dreven venn, opprettet jeg et eget foretak. Til jul takket jeg nei til enda en kortvarig kontrakt med dårlige vilkår.
Så der satt jeg da, 1. januar 2020. Uten en betalt jobb, men med en innstilling om at 2020 skulle bli et bra år!
Januar gikk til å skrive jobbsøknader, opprette profiler på sider for frilansere, flikke på min egen nettside og sosiale profiler. Så en vakker dag fikk jeg svar på en henvendelse, og fikk endelig prøve meg som en fri arbeider. Oppdragsgiver var rettet mot sånne som meg, som bare trengte NOE, en start. Jeg fikk oversette bloggartikler fra engelsk til norsk, og praktisk erfaring med SEO og WordPress på kjøpet.
Så kom 12. mars, og oppdraget ble satt på pause på grunn av den økonomiske usikkerheten som rammet hele verden med et brak.
Likevel, jeg fikk en smakebit. Jeg fikk sendt ut min første faktura. Jeg fikk tilbake vissheten om at å jobbe med tekst og innhold er noe som engasjerer meg.
Nordnorsk vår og sommer
Da pandemien rammet og lammet, reiste jeg hjem på en kraftig utvidet «påskeferie». Jeg hadde allerede avtalt å jobbe i min gamle feriejobb
En liten bit nordnorsk natur. I juli svippet jeg innom en av Meløy kommunes mest kjente turistattraksjon: Engenbreen, som er en del av Svartisen.
i påsken. Jeg trengte mer inntekt for å overleve våren, de trengte folk. Vinn-vinn. Da de fortsatt trengte folk etter påske, ble jeg værende på ubestemt tid. Etter å knapt ha vært innom familien de siste årene, var det fint å få tid sammen med foreldrene mine. De har alltid vært der, og hjulpet meg gjennom livets mange opp og nedturer. Selv om det var rart å bo på barnerommet så lenge i voksen alder, var det også fint.
Tiden bød også på hytteturer, vakker nordnorsk natur og ymse hageprosjekt. For deg som er nybegynner i dyrking, så kan jeg informere om at kornblomster og sukkererter er lettere å få til enn erterblomster og gulrøtter. Det å kunne plukke knasende, selvdyrkede sukkererter må sies å være en herlig følelse.
Et digitalt jobbintervju ut av det blå
I begynnelsen av 2020 skrev jeg en makelig haug med jobbsøknader. Da verden ble snudd på hodet, ble det satt midlertidig på pause. Overraskelsen var derfor stor, da det i juli plutselig tikket inn et tilbud om et jobbintervju i innboksen.
Med laptopen i fanget inne på pikerommet, møtte jeg to av mine nye kollegaer for første gang. For til min store glede gikk det endelig min vei, og jeg fikk tilbud om et helt år som informasjonsmedarbeider i KBT – kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling. KBT jobber for å løfte brukerperspektivet, spesielt innen psykisk helse og rus. Det mener jeg er et viktig oppdrag, og det betyr mye for meg å ha en samfunnsnyttig jobb!
Det siste halvåret har vært svært spennende, og givende. Jeg styrer i stor grad min egen arbeidshverdag, og får drive med mange spennende arbeidsoppgaver. Jeg har lært masse om hva som rører seg på brukersiden på psykisk helse-feltet, blitt kjent med fine kolleager og fått mer erfaring med både foto, WordPress og mye mer som er just presis i min gate.
Lysere tider?
Framover nå er planen å også bruke noe av det jeg har lært her, i mitt eget lille univers. Jeg må ærlig innrømme at det er lenge siden jeg logget inn på baksiden av siljemargrethe.no sist. Å manøvrere både mitt eget liv og være med og styre en frivillig organisasjon i den pandemiske stormen, kombinert med spennende dager i ny jobb har rett og slett tatt for mye energi. Om det er nytt for deg, så kan jeg meddele at jeg er en ivrig korpsmusikant som ofte ender med å ta på seg ulike verv og oppgaver.
De siste to årene har jeg sittet i styret i Bispehaugen Ungdomskorps, som sponsor- og dugnadsansvarlig. I 2019 var det et morsomt verv, og spilleoppdragene rant inn hele året. I 2020 ble det et spennende og mye mer krevende verv. Restriksjoner og usikkerhet gjorde at oppdrag etter oppdrag ble avlyst. Som styremedlem har jeg fått god trening i å tolke retningslinjer og være med på å ta vanskelige avgjørelser. Det ligger mye lidenskap i en hobby som korps, så det å måtte utsette forestillingen vi hadde jobbet med hele høsten, var relativt heftig. Aldri så vondt at det ikke er godt for noe. Jeg føler jeg har vokst som menneske det siste året, og fått litt større perspektiv på tingenes tilstand.
Nå lyser sola utenfor. Jeg har tro på lysere tider, og mer overskudd til å pusle med innholdsproduksjon og nettsider også på fritiden.
Året bød på flere turer til opphavets hytte. Det ble noen herlige dager med nydelig utsikt og full avslapping.